Fiskeripolitisk uttalelse

Det er imidlertid grunn til å merke seg at det så langt 2019 ligger an til å bli en nedgang på 5 fiskere sammenlignet med 2018. Man skal være forsiktig med å dra bastante konklusjoner utfra årlige variasjoner i antall fiskere. Årsmøtet i Tana AP vil likevel uttrykke bekymring for konsekvensene av den fiskeripolitikken som føres av dagens regjering.

Situasjonen for åpen gruppe

Fiskerne i åpen gruppe får i 2019 en betydelig nedgang i torskekvota. Dette skyldes at fiskerimyndighetene i 2018 regulerte torskefisket i åpen gruppe på en måte som førte til at den opprinnelig avsatte gruppekvota ble kraftig overfisket. Dette var ikke noe den enkelte fisker i åpen gruppe selv kunne påvirke eller ta ansvar for. Fiskerne i åpen gruppe har imidlertid måttet betale for det gunstige fisket i 2018 gjennom reduserte kvoter i 2019. Dette skyldes den såkalte kvotefleksforskriften fra 2015 som sier at overfiske et år skal tas inn igjen gjennom reduserte kvoter det påfølgende året. Tana Arbeiderparti mener det er feil å praktisere forskriften på en måte som gir så stor uforutsigbarhet og nedgang i inntektene for den enkelte fisker som det man ser i åpen gruppe.

I den store sammenhengen dreier diskusjonen seg dessuten om små kvantum torsk som har stor samfunnsmessig betydning; ikke minst for de sjøsamiske områdene.

Det er verdt å minne om at lovverket har tre sentrale bestemmelser som berører de sjøsamiske fiskeriene:

Deltakerloven § 21 tredje ledd: «Uten hinder av bestemmelser fastsatt i medhold av første ledd har personer som er bosatt i Finnmark, kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen, Karlsøy, Lyngen og Storfjord og de områder med sjøsamisk innslag i resten av Troms og Nordland som Kongen fastsetter, rett til å fiske torsk, hyse og sei med konvensjonelle redskaper. Retten etter første punktum gjelder bare for den som står i fiskermanntallet og eier et merkeregistrert fartøy under 11 meter. Kongen kan ved forskrift fastsette at bestemmelsen i første punktum også gjelder andre fiskerier.»Havressursloven § 7 g: «at forvaltningstiltak er med og sikrar det materielle grunnlaget for samisk kultur»Havressursloven § 11 sjette ledd: «I område som er omfatta av deltakerloven § 21 tredje ledd,1 skal det ved tildeling av kvotar av viltlevande marine ressursar, og ved andre former for regulering av desse ressursane, leggjast vesentleg vekt på samisk bruk og kva denne bruken har å seie for samiske lokalsamfunn.»

Disse lovbestemmelsene går foran kvotefleksforskriften. Tana Arbeiderparti forutsetter at fiskeriforvaltningen vil følge loven når framtidige reguleringer fastsettes.

Fiskeriforvaltningen er som nevnt forpliktet av havressurslovens § 7 g å sørge for at forvaltningstiltak er med og sikrer det materielle grunnlaget for samisk kultur. Årsmøtet i Tana Arbeiderparti forventer at fiskerimyndighetene vurderer hvordan reguleringene må innrettes for å nå dette målet, og at regjeringen synliggjør hvordan man skal styrke samiske fiskerier. Åpen gruppe er av særlig betydning i de sjøsamiske områdene, og det er derfor viktig at denne gruppen sikres forutsigbarhet. Det kan enten skje gjennom å øke kvotene til åpen gruppe, eller ved å øke avsetninga til kystfiskekvota.

Kongekrabbeforvaltningen

Under den rødgrønne regjeringen slo man fast prinsippet om at de som har den største ulempen med kongekrabben har førsterett til å utnytte den som ressurs. Dette har hatt stor betydning for fiskerne i Tana. Dagens regjering har videreført hovedprinsippene i kongekrabbepolitikken, men har gjort flere endringer som har skapt betydelig usikkerhet og som har rammet fjordfiskerne spesielt.

De minste båtene er utelukket fra kongekrabbefisket, og det er innført et kriterium om kroner 200 000 i inntekt fra annet fiske for å få full krabbekvote. Dette er strid med prinsippet om at de som har ulempen med krabben skal ha førsterett til fisket på den. Årsmøtet i Tana AP mener dessuten det er problematisk at inntektskravet automatisk medfører økt fiske på kysttorskebestandene.

Sjølaksefiske

Sjølaksereguleringene er et annet felt hvor myndighetene nå er i ferd med å knekke en gammel næring. Årsmøtet i Tana Arbeiderparti mener det ligger et potensial i sjølaks som nisjeprodukt, og vil advare mot at sjølaksefisket reduseres ytterligere.

Rekefiske

Årsmøtet i Tana AP er imot å åpne Tanafjorden og Porsangerfjorden for trålfiske etter reke. Årsmøtet ønsker at man i stedet utvikler et teinefiske etter reker, regulert gjennom et øvre antall teiner eller maksimalkvoter.

Næringspolitiske virkemidler

Primærnæringsfondet har stor betydning for den lokale fiskerinæringa. Årsmøtet i Tana AP understreker derfor at det fortsatt er viktig at Tana kommune prioriterer avsetninger til primærnæringsfondet, og at sentrale myndigheter øker de regionale utviklingsmidlene og Sametingets næringspolitiske virkemidler.

Virkemidlene skal brukes både ti lå utvikle tradisjonell næringsvirksomhet og nye næringer, som blant annet utnyttelse av tang og tare.

Anbefalinger fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM)

Årsmøtet i Tana Arbeiderparti mener fiskeripolitikken må bygge på at utnyttelse av ressursene skal bidra til bosetting langs kysten og fjordene, og at sjøsamenes rett til fiske, skal sikres politisk og juridisk. Den lovbestemte retten til fiske for alle som bor i sjøsamiske områder må følges opp opp med tilstrekkelig avsetning av fisk, slik at de som ønsker å etablere seg som fiskere kan gjøre det og ha en rimelig inntekt. Privatisering av rettighetene til å høste av fellesskapets ressurser må forhindres.

I 2015 opprettet Stortinget et eget, uavhengig menneskerettighetsorgan - Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM), som skal påse at menneskerettighetene følges i norsk politikk og forvaltning.

Et av de første saksfeltene dette organet tok for seg i en temarapport fra 2016, var Sjøsamenes rett til sjøfiske. I rapporten slo man fast at Sjøsamenes rett til fiske som en del av deres kulturutøvelse og basert på deres historiske fiske, bør lovfestes, og at dette er en del av sjøsamenes menneskerettsvern.

Gjennom Stortingets behandling av NIMs årsmelding for 2016 har, vedtok man våren 2017, at:

Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene i årsmeldingen for 2016 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hvordan anbefalingene er fulgt opp.

Høsten 2017 rapporterte regjeringen til CERD - Den internasjonale rasediskrimineringskomitéen - at arbeidet med sjøsamenes rettigheter er avsluttet. NIMs anbefalinger om sjøsamenes rettigheter ble ikke nevnt med et ord, og heller ikke at Stortinget avventer regjeringens oppfølging av disse anbefalingene.

Årsmøtet i Tana Arbeiderparti krever at regjeringen snarlig kommer tilbake til Stortinget med en oppfølgingssak om sjøsamiske fiskerier, der man også redegjør for hvordan dagens lovbestemmelser om de sjøsamiske fiskeriene er fulgt opp.