Regionreformen

Årsmøtet i Finnmark Arbeiderparti konstaterer at regjeringen ikke vil ta ansvar for gjennomføringen av tvangssammenslåingen av Finnmark og Troms. At de to fylkene har en rekke motstridende interesser i denne saken burde ikke komme som en overraskelse på noen. Det er også en vesentlig grunn til at Finnmark Arbeiderparti er imot sammenslåingen, og at et overveldende flertall av finnmarkingene stemte på partier som var imot fylkessammenslåingen. Når regjeringen har valgt å overkjøre finnmarkingene og deres folkevalgte i dette spørsmålet, så må de også ta ansvaret for det. Regjeringen synes imidlertid å ha som holdning at politikere på høyresiden ikke skal besudles med ansvaret for å ta vanskelige beslutninger i sammenslåingsprosessen, og skyver i stedet ansvaret nedover i systemet. Dersom kommunalministeren ikke vil ta ansvaret for beslutninger og konsekvenser av tvangssammenslåingen så må hun ta konsekvensen av det, og fremme forslag for Stortinget om at tvangssammenslåingen omgjøres.

Årsmøtet i Finnmark AP stiller som minimumskrav at regjeringen i det videre arbeidet sikrer at følgende prinsipper ivaretas:

- At sammenslåingen tar utgangspunkt i at det er to likeverdige fylker som slås sammen, og ikke innbyggertall. Hvis man ikke har dette som det selvsagt utgangspunktet, så vil sammenslåingen være en ren overtakelse av Finnmark. Tromsø by har alene nesten like mange innbyggere som hele Finnmark. I valgordningen til Stortinget har man en arealfaktor som til en viss grad skal veie opp for ulikheter i areal og befolkningstetthet. Det er naturlig at dette prinsippet også slår inn når Finnmark og Troms skal slås sammen. Videre er det naturlig at viktige beslutningsfunksjoner blir lagt til Finnmark for å veie opp for den befolkningsmessige «kjøttvekta» i Tromsø.

- At fordelingen av arbeidsplasser skal sikre en balansert utvikling i den nye regionen. Tromsø har potensial til å bli verdensledende innen flere viktige forskningsområder og nordområdeforvaltning. Vadsø har spisskompetanse på regional forvaltning og kan ta på seg flere nasjonale oppgaver. Tromsø har meget sterk vekst ikke minst på grunn av en tung statlig satsing på universitets- og forskningsmiljøene gjennom flere tiår. Denne veksten vil fortsette uansett hvordan oppgavene mellom Vadsø og Tromsø fordeles som følge av fylkessammenslåingen. Vadsø og resten av Øst-Finnmark har gode muligheter for videre vekst og utvikling, men en storstilt utflytting av statlige arbeidsplasser under Høyre-/Frp-regjeringen slår negativt ut. Regjeringen mener at tvangssammenslåing skal føre til mer robuste regioner. Hvis dette skal ha snev av troverdighet, så må regjeringen ta grep for å sikre at Øst-Finnmark ikke mister ytterligere arbeidsplasser i denne runden.

- At regjeringen sikrer at fylkesmannsembedet reelt sett får hovedsete i Vadsø, slik regjeringen tidligere har slått fast

- Finnmarkseiendommen skal fortsatt styres av finnmarkingene, og det må lages mekanismer som sikrer at politikkutviklingen for FEFO ikke føres ut av dagens Finnmark (direkte eller indirekte)

- Bevilgningene til videregående opplæring og regionale oppgaver knyttet til næringsutvikling og infrastruktur må økes vesentlig