Retten til og forvaltningen av naturressurser innenfor Tana kommunes grenser

Finnmarkskommisjonen er nå i starten av sin kartlegging av eksisterende bruks- og eierrettigheter på Finnmarkseiendommens grunn i Tana.

Tana Arbeiderparti mener at denne kartleggingen og konklusjonene kommisjonen kommer med   vil kunne få stor betydning for innbyggerne i Tana. De samfunnsmessige konsekvenser det vil få, gjør at partiet derfor vil gi spørsmålet høy prioritet.

Kommisjonen skal med andre ord finne ut om det områder i Tana som innbyggerne med grunnlag i langvarig bruk, dvs. hevd, alders tids bruk eller på annet grunnlag, skal oppnå en rettslig anerkjennelse.

Rettighetskartleggingen omfatter all grunn som Finnmarkseiendommen fikk overført fra Statskog Finnmark. For Tana gjelder det over 95% av grunnen.

Kommisjonens konklusjoner fattes etter grundig gjennomgang av den historiske bruk av feltene med de ressursene som finnes der og forvaltningen av disse opp gjennom tidene.

I underkant av tretti krav har kommet inn til kommisjonen fra bygdelag, foreninger og næringer i Tana. Dette er krav av forskjellig karakter, men har det til felles at de vil ha sterkere innflytelse over de fornybare naturgodene i sitt nærområde. De viser til generasjoners høstingskultur, lokale, mest samiske tradisjoner og høstingsområder basert på lokale, ofte bygdevise avtaler.

I Tana kommune har utmarkshøsting svært lange tradisjoner og foregår også idag. Det gjelder blant annet bærsanking, jakt på både småvilt og storvilt, snarefangst, ferskvannsfiske, vedhogst og tilhørende gammetradisjoner. Sammen med laksefisket   har disse naturalia alltid hatt betyding for husholdning og økonomi. Og høstingen har foregått på en bærekraftig måte.

Tana har i underkant av 3000 innbyggere. Kommunen er den mest desentraliserte i Finnmark. De flese bor i bygder i elvedalen samt Austertana og vestre del ved Tanafjorden.  Kommunesenteret har ca 750 inbyggere.

Tana kommune representerer alle innbyggerne med kommunestyret som øverste og demokratisk valgte organ. Det er dermed et representativt organ for alle som bor i kommunen og dermed de mange bruksinteresser.

Blant spørsmålene som reiser seg er om innbyggerne i Tana bør ha en status som rettmessig eiere eller bruksberettigede til naturgodene på Tana kommunes grunn, ikke FeFo. Og hvem hører forvaltningsansvaret til, kommunen eller FeFo.

Tana Arbeiderparti har som grunnleggende ideologi fellesskap, rettferdig fordeling og solidaritet. Det gjelder i alle sammenhenger. Partiet fremhever også samiske og minoriteters rettigheter, språk, kultur og næringer, har en politikk som skal ivareta deres interesser.

Tana Arbeiderparti mener at statens , seinere Finnmarkseiendommens  disposisjoner over flere store områder i kommunen med stor sannsynlighet ikke har vært så omfattende at de kan sies å ha festnet seg, dvs slik at gjeldende oppfatninger om kollektiv rett bør vike. Innbyggernes langvarige og intensive bruk taler for sterke rettigheter. Dette må imidlertid avgjøres i forhold til de krav som allerede er sendt inn til og som blir utredet av Finnmarkskommisjonen.

Tana Arbeiderparti mener at bruken av naturrressursene i Tana over utallige generasjoner har vært så omfattende at innbyggerne i det minste har opparbeidet seg en meget sterke bruksrettigheter. Sannsynligvis tilsvarende bruksomfanget i Karasjok og som Finnmarkskommisjonen i sin rapport  konkluderte med eiendomsrett for innbyggerne der.

Tana kommune bør av disse grunner på vegne innbyggerne fremme krav overfor Finnmarkskommisjonen om retten til naturressursene innenfor sitt geografiske område, ca 4000 kvadratkilometer, med sikte på å  overta FeFo`s rolle som eierorgan og forvalter av naturressursene. Dette innebærer ikke at kommunen skal ta stilling til andre krav som fremmes overfor kommisjonen fra Tana.

Tana Arbeiderparti mener at en slik kollektiv rett til bruk, disponering og forvaltning, vil Tana kommune på demokratisk vis kunne håndtere på en god måte og det vil få positive virkninger for hele samfunnet.