Tana AP sier nei til Davvi vindpark
Utbygging av vindkraft er et omdiskutert tema i mange lokalsamfunn og på nasjonalt nivå. Klimaendringene har allerede i mange år påvirket naturen, været og omgivelsene våre. Dette vil trolig øke kraftig i omfang i årene som kommer. I Tana har naturen alltid vært en forutsetning for næringsvirksomhet og bosetting. Klimaendringene har ført til lengre vekstsesong, men fører også til mer nedbør, endringer i vegetasjonen, at fiskebestander flytter seg, osv. Disse endringene påvirker jordbruk, reindrift, fiskeri, bærplukking og laksefiske. Klimaproblemet må under kontroll dersom vi skal ha trygghet for at våre naturbaserte næringer og den tradisjonelle utmarksbruken skal kunne utvikle seg for framtida.
Tana AP mener at klimatrusselen krever mer offensive tiltak enn det man til nå har greid å få på plass lokalt, nasjonalt og globalt. Klimaproblemet krever at mange virkemidler tas i bruk. Man kommer ikke utenom at det å bygge ut og ta i bruk ny fornybar energi må være en del av svaret. Når bilparken og andre sektorer ikke lenger skal bruke olje, bensin og diesel må vi skaffe til veie nye energikilder uten CO2-utslipp. Tana AP ønsker en utvikling der vi reduserer klimautslippene samtidig med at vi skaper nye arbeidsplasser i distriktene, oppretter velferdssamfunnet og reduserer de sosiale forskjellene.
Prinsipielt utgangspunkt
Framtidig utbygging av vindkraft bør bygge på de samme prinsippene som utbyggingen av vannkraft og petroleumsressursene gjorde: sterk politisk styring og offentlig eierskap. Mye av motstanden mot vindkraft handler om at lokalsamfunnet må gi fra seg areal, mens inntektene forsvinner til eiere som sitter langt unna, ofte i utlandet. Tana AP er positiv til å hente inn utenlandsk kapital for å fremme utvikling lokalt når norsk kapital ikke er tilgjengelig, men det er viktig å sikre at flertallsmakta i selskapene og beslutningene tas nærmest mulig de berørte lokalsamfunnene. Når Stortinget skal behandle den nylig fremlagte stortingsmeldingen om vindkraft bør man se på mulighetene for å sikre et større offentlig eierskap ved framtidige utbygginger, enten ved å opprette et eget statlig vindkraftselskap eller ved å gjøre statlig investeringskapital tilgjengelig for offentlig eide energiselskap som bygger ut vindkraft eller annen fornybar energi.
Det fremste argumentet for å bygge ut vindkraft er at det bidrar til å redusere klimautslippene. Samtidig representerer vindparkene naturinngrep som kan true naturmangfoldet. Disse hensynene må balanseres mot hverandre og vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Tana AP registrerer at det fra tid til annen foreslås at Norge skal bli «Europas grønne batteri». Det er en utvikling vi ikke ønsker, da det vil legge et formidabelt press på å bygge ut store naturareal. I stedet for å eksportere billig strøm i stor skala bør man legge en strategi for å skape nye arbeidsplasser og industri i distriktene med utgangspunkt i vind og annen fornybar kraft. Tilgang på fornybar energi til en overkommelig pris kan gjøre Finnmark til et attraktivt sted for å etablere kraftkrevende industri og annen virksomhet som krever mye energi. Hydrogenprosjektet i Berlevåg er et godt eksempel på hvordan vindkraft og industriell utvikling kan kobles.
Vindkraft skaper stort engasjement hos mange, men det er først og fremst lokalsamfunnene som skal leve med positive ringvirkninger og negative konsekvenser av å bygge ut vindkraft. Derfor må vedtak fra berørte kommuner tillegges stor vekt når beslutninger om utbygging skal tas. Tana AP understreker at «berørte kommuner» er et videre begrep enn «vertskommuner», da friluftsliv, reindrift og annen bruk av utmarksarealene gjerne skjer på tvers av kommunegrensene.
Lokale saker
Planene om å etablere Davvi vindkraftverk i hhv Lebesby og Tana kommune har skapt stort engasjement. Tana Arbeiderparti gikk til valg på at partiet skulle ta stilling til saken når konsekvensutredningen forelå og NVE sendte saka ut på høring. Dette ser imidlertid ut til å dra ut i tid. I samarbeidsavtalen mellom Tana AP og Deanu Sámelistu som ble inngått etter valget ble man enige om at partene skal stemme i mot vindkraftutbyggingen når den kommer til behandling i kommunestyret. Tana AP understreker at dette punktet står fast, i likhet med resten av samarbeidsavtalen. Selv om det finnes argumenter for å bygge ut Davvi vindpark (klimahensyn, eiendomsskatteinntekter og anleggsaktivitet i byggeperioden) så veier motargumentene i dette tilfelle tyngre:
- Naturinngrepene (inkludert tilførselsveiene over Laksefjordvidda) står ikke i forhold til de ringvirkningene kommunen kan forvente å sitte igjen med
- Befolkningen i Tana vil ha de største negative konsekvensene ved utbyggingen, men sitte igjen med den minste andelen av eiendomsskatteinntektene
- Det er massiv motstand mot prosjektet blant kommunens innbyggere, og Tana AP mener det bør være sammenheng mellom innbyggernes holdninger og kommunestyrets vedtak i saka
Tana Arbeiderparti registrerer at Varanger kraft har fått avslag fra NVE på utsettelse av allerede innvilgede planer om vindkraft. Først måtte de bygge mindre enn planlagt grunnet manglende kapasitet i overføringslinjene, deretter blir de nektet utsettelse i påvente av at 420 kV-linja bygges ut. Saka skal avgjøres av regjeringen. Tana Arbeiderparti mener regjeringen bør prioritere å gi tillatelse til vindkraftutbygging som har lokal tilslutning framfor å tvinge gjennom utbygginger i områder med massiv motstand. Tana AP ber videre Stortinget få på plass ordninger for å redusere risikoen knyttet til å utvikle et marked for hydrogen som energibærer. Tana AP vil arbeide for at det etableres et testsenter for hydrogen i Tana.
Den planlagte 420 kV kraftlinja gjennom Øst-Finnmark vil gi nye muligheter for tilgang på kraft, forutsatt tilstrekkelig kraftproduksjon. Tana AP mener dette gir nye muligheter for vekst og utvikling i kommunen vår. Å sikre tilstrekkelig med industriareal og å markedsføre kommunen som etableringssted vil være viktig for å ta nye muligheter i bruk.