Uttalelse fra Tana AP om kvotemeldinga
Styret i Tana AP understreker at vårt vedtatte fylkestingsprogram for inneværende periode må ligge til grunn for Finnmark Arbeiderpartis og Troms Arbeiderpartis tilnærming til regjeringas kvotemelding. Relevante punkter fra partiprogrammet er blant annet:
Opprettholde en variert og framtidsrettet fiskeflåte som gir fleksibilitet for både fangst- og fiskeindustrileddet
Kreve forutsigbarhet i rammebetingelsene ved at dagens kvoter ikke flyttes fra mindre flåtegrupper og over til større flåtegrupper
Jobbe for et leveringspliktsystem som fungerer etter sin hensikt, at det kvantum som ligger i trålkonsesjoner med leveringsplikt i det nye fylket blir landet ved anleggene i fylket slik at vi sikrer sysselsetting og verdiskaping i de tilgodesette kystsamfunnene
At trålstigen endres slik at kvoter overføres fra havfiskeflåten til kystflåten og åpen gruppe
Sørge for at intensjonene i Kystfiskeutvalgets innstilling følges opp i sin helhet, og at fjordfiskenemda får tilført tilstrekkelig med ressurser for å kunne ivareta sitt mandat
At bifangstordningen og ferskfiskbonusen videreføres og styrkes
Tana Arbeiderparti legger til grunn at fisken tilhører folket i fellesskap og skal bidra til aktivitet og bosetting langs hele kysten. De marine ressursene utgjør enorme verdier og skal forvaltes på en måte som gjør at de kommer fellesskapet til gode. Stortinget har et stort ansvar for å unngå privatisering av fiskeressursene. Dette innebærer også å sikre at det er fellesskapet gjennom våre folkevalgte politikere som i framtiden skal ha råderetten over hvordan fiskeressursene forvaltes; ikke private aktører. Framtidig utvikling av fiskerinæringa må sikre intensjonene i deltakerloven, havressursloven og fiskesalgslagsloven.
Finnmarksmodellen
Tana Arbeiderparti ønsker en videreføring av Finnmarksmodellen. Den deler fiskeflåten inn i fire grupper: under 11 m, 11 – 15 m, 15 – 21 m og over 21 m.
Kvoteordninger
I regjeringens kvotemelding kap. 3.1.2 foreslås det at:
«…fartøyet med relevant fiskeritillatelse tildeles kvotefaktorer for hver enkelt kvoteregulerte fiskebestand som inngår i tillatelsen. Faktoren uttrykker hvor stor andel av disponibel kvote fartøyet kan fiske av den aktuelle bestanden, som en brøk hvor nevneren er sum kvotefaktorer i den aktuelle kvoteregulerte bestanden. Med innføring av slike faste kvotefaktorer vil systemet for fordeling av kvoter endres fra fordeling via gruppen til enkeltfartøy, til direkte fordeling til enkeltfartøy.
Dette forslaget virker nøytralt for fordelingen av kvoteandeler mellom gruppene, bortsett fra der hvor vi i dag har ordninger der fordelingen mellom grupper endres ved økende eller minkende totalkvoter.»
Tana AP frykter at innføring av faste kvotefaktorer (at hvert fartøy disponerer en viss prosentandel av totalkvota) vil være et steg i retning av individuelt omsettelige kvoter, slik man har det for eksempel på Island. Tana AP vil advare mot ordninger som fører norsk fiskeriforvaltning i retning av privatisering og som innebærer reduksjon av det politiske handlingsrommet i fiskeriforvaltningen. Faste kvotefaktorer vil kunne heve terskelen for å omfordele mellom ulike grupper, som for eksempel å øke avsetningen til kystfiskekvota (som omfatter samiske områder) eller åpen gruppe (som består av fartøy uten fast fartøykvote).
I kvotemeldinga foreslås det innføring av en utleieordning av fiskekvoter mot betaling. Tana AP mener at man i stedet bør prioritere å øke avsetningen til kystfiskekvota og til åpen gruppe vesentlig. Tana Arbeiderparti viser til den lovfestet retten til fiske på visse vilkår for alle som bor i Finnmark og Nord-Troms og andre områder av Troms og Nordland med sjøsamisk bosetting. Denne retten omfatter alle som bor i disse områdene. Det må primært legges til rette for å ta vare på og styrke små, men viktige fiskerisamfunn. Dette både som distrikts- og fiskeripolitisk virkemiddel og for å sikre at reguleringene er innenfor rammen av folkeretten.
Tana AP viser til at retten til å høste av en begrenset fiskeressurs utløser en profitt utover det man oppnår ved annen ordinær næringsvirksomhet. Dette reiser spørsmålet om hvordan ekstraprofitten skal fordeles mellom den som har fått tildelt en kvote/konsesjon og fellesskapet. Å innføre ressursrentebeskatning er en mulig løsning. Tana AP er imot å innføre ressursrentebeskatning for kystflåten som bidrar til bosetting, sysselsetting og leveranser til lokal fiskeindustri. Deres form for ressursrentebeskatning er å ivareta distriktspolitiske hensyn. For den den største fullstrukturerte delen av kystflåten og for trålerne bør ressursrentebeskatning innføres.
Trålstigen, som fordeler torskeressursene nord for 62. breddegrad har vært en viktig premiss i fordelingen mellom trålflåten og kystflåten. Tana AP mener at fordelingen mellom trål og kyst må endres, slik at et større kvantum fordeles til kystflåten.
Ressursgrunnlaget for åpen gruppe er under press. Åpen gruppe er viktig for rekruttering til fiskeryrket, og er av særlig betydning i de samiske områdene. Derfor må man sikre at åpen gruppe har et kvotegrunnlag som gjør det mulig å livnære seg av å delta i denne gruppen. Man bør stenge muligheten til å selge seg ut av lukket gruppe med god fortjeneste for å etablere seg i den åpne gruppen.
Klimaavtrykk
Klimaendringene påvirker også fiskerinæringen. For å sikre en bærekraftig og fremtidsrettet produksjon må både næringen, markedet og politikerne samarbeide for å finne de beste løsningene. Fiskeflåten må ta del i det grønne skiftet med overgang til mer miljøvennlige driftsformer. Det må gis kvotebonus til fartøy som går over til el eller hydrogen slik at det er tilstrekkelig med incentiver for å gå over til nullutslippsteknologi.
Fisketurisme
Fisketuristene høster av en kystnær torskestamme. Denne stammen er sårbar og underlagt kvotebestemmelser for andre enn turistfiskere. Turistfisket må bringes inn i kontrollerte former, slik at denne formen for turisme handler om å selge opplevelser og ikke ressursuttak. Som et første skritt bør det ikke tillates utførsel av fisk, heller ikke troféfisk.
Folkerettslige vurderinger
I 2015 opprettet Stortinget et eget, uavhengig menneskerettighetsorgan - Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM), som skal påse at menneskerettighetene følges i norsk politikk og forvaltning. Et av de første saksfeltene dette organet tok for seg i en temarapport fra 2016, var sjøsamenes rett til sjøfiske. I rapporten slo man fast at sjøsamenes rett til fiske som en del av deres kulturutøvelse og basert på deres historiske fiske, bør lovfestes, og at dette er en del av sjøsamenes menneskerettsvern. Gjennom Stortingets behandling av NIMs årsmelding for 2016 har, vedtok man våren 2017 at:
Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene i årsmeldingen for 2016 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hvordan anbefalingene er fulgt opp.
Høsten 2017 rapporterte regjeringen til CERD - Den internasjonale rasediskrimineringskomitéen - at arbeidet med sjøsamenes rettigheter er avsluttet. NIMs anbefalinger om sjøsamenes rettigheter ble ikke nevnt med et ord, og heller ikke at Stortinget avventer regjeringens oppfølging av disse anbefalingene. CERD har i 2018 bedt om at Norge følger opp anbefalingene fra NIM. Dette er relevant for det politiske arbeidet med kvotemeldingen. Tana Arbeiderparti forventer at det går klare signaler til AP sentralt om å følge opp prinsippene fra NIM, og påtaler regjeringens forsøk på å sette til side de anbefalingene som Stortingets menneskerettighetsorgan har kommet med. Tana Arbeiderparti krever at regjeringen snarlig kommer tilbake til Stortinget med en oppfølgingssak om sjøsamiske fiskerier der man også redegjør for hvordan dagens lovbestemmelser om de sjøsamiske fiskeriene er fulgt opp.